Rapporten er klar i sine anbefalinger: Det er fire nøkkeltiltak som norske myndigheter og helseindustrien sammen må sette i verk for at flere selskaper skal kunne produsere i Norge og øke eksporten. Vi må sammen gjøre kliniske studier mer attraktive, vi må styrke hjemmemarkedet, vi må få bedre tilgang på nødvendig kompetanse og vi må avlaste risikoen ved å investere i produksjon.
Se webinaret her.
Tiltak som norske myndigheter sammen med industrien må iverksette for at flere selskaper kan produsere i Norge og eksporten fra helseindustrien øke.
Rapporten er et samarbeid mellom Aleap, Eksportkreditt Norge, Innovasjon Norge, Inven2, Legemiddelindustrien (LMI), LO, NHO, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Industri Energi, Oslo Cancer Cluster, Siva og The Life Science Cluster.
Deltakerne bak rapporten ønsket et kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle og skalere norsk helsenæring for økt eksport. Deltakerne har i flere år stått sammen om en rapport om utviklingen og potensialet innen helsenæringen, og i år fokuserer den på eksport og produksjon.
Svarer på viktige helse- og samfunnsutfordringer
Norsk helseindustri hadde en samlet omsetning på 54 milliarder kroner i 2019. De siste ti årene har næringen hatt en vekst på over 90 prosent – en vekst som er betydelig høyere enn for norsk privat næringsliv i samme periode. Bransjene innen helseindustrien består av digital helse, legemidler og medisinsk utstyr.
- Å utvikle helseindustrien er et viktig svar på helse- og omsorgsutfordringene Norge står overfor. En stor og konkurransedyktig helseindustri vil styrke beredskapen vår. Det vil også bidra til at helsevesenet får raskere tilgang på nye produkter, behandlinger og digitale verktøy, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
- Selv med den sterke veksten de siste ti årene er næringen fortsatt liten dersom vi sammenlikner med Danmark og Sverige. Det kan og må vi gjøre noe med. Forutsetningen for å lykkes er langsiktig og helhetlig satsing slik at produksjonen av norske innovasjoner kan skje i Norge, sier NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid.
Norge står overfor en stor eksportutfordring. Vareeksporten fra fastlands-Norge utgjorde kun 58 prosent av vareimporten. Selv når olje og gass inkluderes i eksporten, var handelsbalansen nesten null.
- Bevisstheten om den voksende eksportutfordringen er økende, men verken perspektivmeldingen eller regjeringens eksporthandlingsplan løfter godt nok mulighetene som eksisterer innen helsenæringen. En større satsing på helseindustrien vil også bidra til å skape nye høykompetansearbeidsplasser, sier LO-lederen.
Virkemidlene må møte de særegne utfordringene
Rapporten viser at det hos virkemiddelaktørene og deres ordninger finnes relevante virkemidler for helseindustrien, men knapt noen som er spesifikt utformet og tilpasset helseindustriens behov. Det er få virkemidler som er rettet mot skalering, hverken i form av støtte til investeringer i produksjonskapasitet, kompetanse eller markedsapparat. Rapporten viser også at eksportvirkemidlene er begrenset.
- Helseindustrien karakteriseres av lange utviklingsprosesser, strenge og omfattende godkjenningsprosedyrer og ofte sterk kjøpermakt. Dette gjør at bedrifter i helseindustrien står overfor særegne utfordringer. Bedriftene trenger derfor ulike virkemidler som må tilpasses slik at de styrker helseindustriens konkurransekraft, sier NHO-direktøren.
Økt produksjon i Norge gir økt verdiskapning
Hvorvidt bedrifter velger å legge produksjonen til Norge eller til utlandet kan, dersom bedriften lykkes i internasjonale markeder, ha store konsekvenser for helseindustriens verdiskaping i norsk økonomi de neste tiårene. Rapporten viser at norske helseindustri- bedrifter med produksjon i Norge samlet sett har 16 prosentpoeng høyere omsetningsvekst de siste ti årene, enn bedriftene som ikke har produksjon i Norge.
Den gode kvaliteten og samarbeid med forskningsinstitusjonen er et viktig fortrinn ved å legge industriell produksjon i Norge. Klyngene trekkes også fram som et viktig positivt fortrinn ved produksjon i Norge.
- For å beholde ideene og kompetansen må vi utnytte de fortrinnene Norge har, og innrette virkemidlene slik at de møter utfordringene ved etablering av produksjon i Norge. Det er spesielt behov for ordninger som demper risikoen ved å investere i produksjonsanlegg og -utstyr, sier Hanne Mette Dyrlie Kristen, CEO i The Life Science Cluster.
Rapporten viser at utfordringene ved å legge helseindustriproduksjon til Norge, heller enn til utlandet, er det generelt høye kostnadsnivået i Norge, fravær av offentlig finansierte risikoavlastningsordninger ved utvikling og bygging av produksjonsanlegg og et svakt hjemmemarked.
- Helseindustrien er en vekstnæring. Med de rette støtteordningene kan den norske helseindustrien virkelig skyte fart. Vi har mange eksempler fra andre bransjer på det det fungerer, for eksempel energisektoren, sier Arild Kristensen, daglig leder av Norwegian Smart Care Cluster
Fremme av norsk helseeksport
- Helseindustrien er en av Norges største eksportnæringer, med oppimot 26 milliarder kroner i eksportinntekter i 2020. Til sammenligning anslås størrelsen på den globale helseindustrien til å være på over 15 000 milliarder kroner. Selv om deler av markedene ikke er adresserbare for norske aktører, er likevel eksportpotensialet for norsk helseindustri svært stort, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien.
Mange eksportbedrifter opplever det å etablere og opprettholde nødvendig kontakt med relevante aktører i utenlandsmarkedene som krevende og kostbart. Dette inkluderer det å ha representanter til stede i utlandet samt å skaffe seg og opprettholde kunnskap om og tilgang til relevante nettverksarenaer.
- Manglende bistand fra virkemiddel- apparatet og norske ambassader i eksportmarkedene er en stor utfordring. Derfor er regjeringens oppfølging av eksporthandlingsplanen, og spesielt Eksportstrategirådet, svært viktig for helsenæringen, sier klyngeleder i Norway Health Tech, Lena Nymo Helli.
- Muligheten for å hevde seg på et globalt marked og dermed skaffe friske eksportinntekter til Norge er et av de viktigste kriteriene med kommersialisering og etablering av norsk helseindustri. Den nye rapporten har satt et skarpt søkelys på dette, sier Ole Kristian Hjelstuen, CEO i Inven2.
Les hele rapporten her.