I en fersk meningsmåling svarte NHO-bedriftene at de tre viktigste tiltakene for å redusere langtidsfraværet er endret sykepengeordning, vurdere legenes rolle og mer gradering av sykefraværet. Bedre samhandling med lege kom på fjerdeplass og bedre bistand og samhandling med NAV på femte plass. 10 prosent rangerte bransjevise arbeidsmiljøtiltak som ett av tre viktigste tiltak, mens 5 prosent etterlyste mer bistand fra bedriftshelsetjenesten. Svarprosenten om bedriftshelsetjenesten bør ses i lys av at alle medlemmer har svart, men bare 58 prosent av de sysselsatte jobber i virksomheter med bedriftshelsetjeneste. Det er derfor trolig at flere av medlemmene som har svart ikke har tilgang til en slik tjeneste. Vi gjennom hvordan hvert av disse områdene kan påvirke sykefraværet. Bedriftens oppfølging av den sykemeldte blir diskutert i den internasjonale delen, hvor man sammenligner det norske oppfølgingsregimet opp mot andre oppfølgingsregimer i andre land.
Ulik kompensasjonsgrad kan bidra til høyt sykefravær
Fra figuren i avsnittet om IA-avtalen, ser det ut til å være en samvariasjon mellom arbeidsledighetsprosenten og andelen ikke-sysselsatte, mens det ser ut til å være en negativ sammenheng mellom arbeidsledighet og sykefravær. Fevang m.fl. (2020) finner det samme mønstret, dvs. at andelen ikke-sysselsatte har holdt seg ganske stabil de siste 25 årene, men den varierer noe med konjunkturene. En annen studie viser at reduksjon i etterspørselen har negativ effekt, slik atbruken av helserelaterte trygdeytelser øker (Andersen m.fl., 2019).
Det er framsatt flere forklaringer til at sykefraværet varierer med konjunkturene. For det første kan mangel på arbeid i seg selv medføre at individer blir syke. En annen forklaring er at individer må gå på jobb i en høykonjunktur, slik at de smitter flere noe som gir høyere sykefravær, se Pichler (2015). Enkelte hevder også at høy arbeidsledighet kan bidra til at individer er mer redd for å miste jobben og dermed har mindre sykefravær. I tillegg kan sammensetningen av arbeidstakere føre til at færre med helseproblemer jobber i lavkonjunkturer, slik at fraværet blir lavere.
I tillegg kan ulik kompensasjonsgrad mellom ulike ordninger og høyere stønad for sykepenger og arbeidsavklaringspenger, innebære at helserelaterte ytelser er det som gir høyest kompensasjon for de som ikke finner jobb. I tillegg er opptjeningstiden kortere enn for dagpenger. Dermed gir helserelaterte ytelser høyere og mer varig inntekt enn dagpenger, og for personer uten rett til dagpenger, vil det i mange tilfeller være det eneste alternativet til inntektssikring utenom økonomisk sosialhjelp. Fevang m.fl. (2017) viser at en høyere stønad kan føre til lavere sannsynlighet for at mottakere av midlertidig helserelaterte ytelser kommer i jobb. Sysselsettingsutvalget fase 1, framhever at for saksbehandlere i NAV, kan mangelen på like gode alternative ytelser trekke i retning av å innvilge en helserelatert ytelse. Videre viser utvalget til at det kan gi besparelser for kommunen dersom marginale grupper mottar arbeidsavklaringspenger finansiert av staten framfor en kommunal ytelse (som økonomisk stønad og kvalifiseringsstønad).
I OECDs Economic Survey anbefales å redusere kompensasjonen, for å redusere utgiftene til sykepenger og uføretrygd.
Leger og sykefravær
I OECDs Economic Survey for Norge i 2024 pekes det på at Norge har fire ganger så høye offentlige utgifter til sykepenger og uføretrygd som gjennomsnittet i OECD, og knytter dette blant annet til betydningen fastlegene har i den medisinske vurderingen. OECD foreslår dermed å få mer uavhengige medisinske vurderinger.
Det har vært omfattende forskning på legenes sykemeldingspraksis, og ikke minst hvordan dette relaterer seg til fastlegeordningen, som ble innført i 2001. Carlsen og Norheim (2003) finner eksempelvis at denne endringen påvirket legenes sykmeldingspraksis gjennom at konkurransen mellom leger økte, pasientforventningene steg, og legen fikk mer ansvar. Dette svekket rollen deres som portvakt for trygdesystemet. Markussen & Røed (2017) undersøkte hvordan fastlegers sykmeldingspraksis påvirkes av konkurranse og pasienttilgang. De fant at leger blir «snillere» med sykemeldinger når de mangler pasienter eller møter konkurranse fra nye fastleger. Flere pasienter gir større økonomisk gevinst, og strenge leger risikerer å miste pasienter. Brekke m.fl. (2020) finner tilsvarende at fastlønnede leger er strengere med sykemeldinger enn de som konkurrerer om pasienter.
Aakvik m.fl. (2010) viser at veldig lite av variasjonen i lengden på sykefravær kan tilskrives legers praksis eller forskjeller mellom kommunene, og tolker dette som at pasientens egne ønsker har mye å si. Carlsen og Nyborg (2009) undersøker tilsvarende legens portvaktrolle gjennom intervjuer med et utvalg av fastleger, som rapporterer at det i stor grad var pasientens preferanser som var avgjørende for sykmeldinger. Hoff m.fl. (2024) intervjuer også et utvalg leger og kommer til samme konklusjon.
Gradert sykemelding
Gradert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør, slik at den ansatte kan være fraværende fra jobb en del av tiden og jobbe en del av tiden. Sykemelder skal alltid vurdere muligheten for gradert sykemelding først.
Gradert sykemelding bidrar til at arbeidstaker holder kontakten med arbeidsplassen og kan få arbeidstaker raskere tilbake til jobb. Samtidig ble det trukket frem i Sysselsettingsutvalget fase 2, at ikke alle bransjer og virksomheter har like muligheter for å tilrettelegge for gradering. Dette kan blant annet være grunnet arbeidets art og kravene til utførelse.
Folkehelseinstituttet har utført en kartlegging av den empiriske forskningen om effekten av gradert sykmelding versus full sykmelding. Resultatene tyder på at gradert sykemelding er forbundet med flere positive utfall, som høyere arbeidsdeltakelse og kortere fravær. Imidlertid understrekes det at det er begrenset med sikre konklusjoner om effektene av gradert sykemelding grunnet få kontrollerte forsøk.
Bedre samhandling mellom aktørene
Dialog og samhandling mellom aktørene er avgjørende for å få til god og effektiv oppfølging av sykemeldte arbeidstakere. Sysselsettingsutvalget fase 2, pekte på at det er rom for forbedring i sykefraværsoppfølgingen, både hos den sykemeldte, NAV, legene og hos arbeidsgiver.
For å finne frem til hvilke muligheter arbeidstaker har til å stå i arbeid er det sentralt med god dialog mellom sykemelder, arbeidstaker og arbeidsgiver. Formålet med dialogen er ikke å gå inn i arbeidstakers sykdomsbilde, men å finne ut hvordan man kan tilrettelegge på arbeidsplassen i lys av arbeidstakers arbeidsevne.
NAV skal være en støttespiller i oppfølgingsarbeidet, vurdere om aktivitetskravet er oppfylt ved 8 ukers sykemelding, samt vurdere og gjennomføre dialogmøte 2 innen 26 uker. Formålet med dialogmøte 2 er at partene møtes til en gjennomgang av situasjonen og legge en plan for oppfølgingsarbeidet.
NHOs Arbeidsmiljøbarometer 2021/2022 undersøkte hvor nyttig bedriftene opplever kontakten med de ulike aktørene ved oppfølgingen av sykefravær. 5 av 10 svarte at de opplevde dialogen med sykemelder som "nyttig" eller "svært nyttig", mens 6 av 10 svarte det samme om NAVs dialogmøte 2.
Arbeidsmiljø og bransjeprogram
Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, oppgir at om lag én av tre sysselsatte som rapporterer at de i løpet av det siste året har hatt minst ett sykefravær på over 14 dager, oppgir at sykefraværet helt eller delvis skyldes forhold på jobben.
Sykefravær er et sammensatt fenomen. STAMI viser til at sykefraværet påvirkes av en rekke faktorer, som sosiale, økonomiske og individuelle forhold, samt arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljø handler om hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. STAMI har delt inn arbeidsmiljø i fire områder, psykososialt, organisatorisk, fysisk samt kjemisk og biologisk arbeidsmiljø.
STAMI lager hvert tredje år en faktabok om arbeidsmiljø og helse. De peker på at data for arbeidsrelasjon og arbeidsrelaterte plager er mangelfulle og sistnevnte er selvrapportert. I 2021 svarer de sysselsatte at de den siste måneden har:
· Syv av ti sysselsatte hatt muskel- og skjelettplager. Andelen har økt svak de siste tjue årene. Andelen sysselsatte med arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er 38 prosent.
· 22 prosent rapporterer om psykiske plager siste måned, en andel som har gått opp de siste ti årene. Hver tiende sysselsatt rapporterer om psykiske plager som de helt eller delvis mener skyldes forhold på jobben.
· 5 prosent oppgir luftveisplager. Andelen er stabil de siste 5-10 årene. Arbeidsrelaterte plager utgjør om lag 1 prosent.
· 13 prosent oppgir hudplager, noe som er på samme nivå som for tjue år siden. Andelen med arbeidsrelaterte hudplager er 3 prosent.
· 18 prosent av de sysselsatte opplevde øresus eller nedsatt hørsel. Andelen sysselsatte med arbeidsrelaterte plager er 5 prosent. Det er en økning i selvrapportert nedsatt hørsel, men objektive målinger viser at færre sysselsatte har nedsatt hørsel nå enn for tjue år siden.
I faktaboken viser de også at det har vært en nedgang i både dødelige og ikke-dødelige arbeidsskader de siste 15−20 år. Andelen med fraværsskade siste år er om lag 1,5 prosent.
Ifølge STAMI er ni av ti sysselsatte fornøyde med jobbene sine. Likevel konstaterer STAMI også at om lag en tredjedel av fraværet er relatert til arbeidsmiljøfaktorer. Det er ulike faktorer i ulike næringer. Det nasjonale systemet for overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) skal med utgangspunkt i forskning kontinuerlig utvikle indikatorer for å skildre tilstand og utvikling av arbeidsmiljøet.
Arbeidsmiljøsatsningen i IA-avtalen har blant annet bestått av utvikling av konkrete verktøy som En bra dag på jobb og Arbeidsmiljøhjelpen. Så langt er det utviklet verktøy for 26 bransjer, som er tilgjengelige på Arbeidsmiljøportalen. [17] Se boks om bedriftseksempler. Veilednings, informasjons- og tilsynsarbeidet fra myndighetene har også økt.
For å støtte opp under de nasjonale målene om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet har partene selv pekt ut enkelte bransjer som har særlig potensial for å redusere sykefravær og frafall. For disse utvalgte bransjene er det opprettet bransjeprogrammer med formål om å utvikle og prøve ulike bransjerettede tiltak innenfor de valgte satsningsområdene: forebyggende arbeidsmiljøarbeid og oppfølging av lange og/eller hyppige gjentagende sykefravær.
Bransjene som er utvalgt i siste IA-periode er barnehage, næringsmiddelindustrien, bygg og anlegg, persontrafikk og rutebuss, sykehjem, sykehus, og leverandørindustrien til olje- og anleggsnæringen. Se nærmere omtale av bransjeprogrammet for industrien samt bygg og anleggsnæringen i boksene under.
STAMI har gjennomført en omfattende arbeidsmiljøkartlegging for de utvalgte bransjene i IA-avtalen i to rapporter. Rapportene har avdekket at det er betydelige variasjoner i risikofaktorer for ulike bransjer. Se eksempler på ulike risikofaktorer i bedriftseksemplene under.
Blant norske virksomheter er det blandede erfaringer med effekten av tiltak rettet mot det psykososiale arbeidsmiljøet. I SINTEFs kartlegging svarte kun 20 prosent av virksomhetene at slike tiltak hadde redusert sykefraværet. Samtidig svarte over halvparten (59 prosent) at de var usikre på sammenhengen og at det var vanskelig å vurdere effekten på sykefraværet (SINTEF, 2022). Det var også en forskjell mellom virksomheter som har mottatt bistand fra eksterne, og virksomheter som ikke har mottatt bistand. De eksterne kunne være fra bedriftshelsetjenesten, NAV Arbeidslivssenter, Arbeidstilsynet eller andre. Blant de som hadde mottatt bistand fra eksterne svarte 56 prosent at tiltakene hadde bidratt til redusert sykefravær mens 44 prosent svarte at det ikke hadde bidratt til redusert sykefravær. Blant de som ikke hadde mottatt bistand fra eksterne var erfaringene motsatt og kun 32 prosent svarte at tiltakene hadde redusert sykefravær, mens 68 prosent svarte at de ikke hadde bidratt til redusert sykefravær (SINTEF, 2022).
Tilskudd til ekspertbistand
Tilskudd til ekspertbistand ble innført som et nytt virkemiddel i IA-avtalen i 2019. Ordningen gir arbeidsgivere økonomisk støtte til å engasjere en ekstern ekspert på sykefravær og arbeidsmiljø som skal bistå i å avklare årsaker til sykefravær, samt foreslå tiltak for å få arbeidstaker tilbake i arbeid. Bistanden gis i enkeltsaker der en arbeidstaker har lange og/eller hyppig gjentagende fravær.
Den siste evalueringen av ordningen viser en betydelig økning i bruken av ordningen siden den ble innført i 2019, men at det noe variasjon i bruk på tvers av fylker og bransjer. De fleste arbeidsgivere og arbeidstakere som har benyttet ordningen er fornøyde, og opplever at ekspertbistanden har bidratt til å avklare situasjonen og finne løsninger. Det trekkes også frem at ordningen har flere viktige bieffekter, blant annet å styrke arbeidsgivers arbeidsmiljøkompetanse og "ikke-målbare" virkninger som å styrke den ansattes håndtering av sin helhetlige livssituasjon.
Holdninger til fravær på jobben
Med en forholdsvis frisk befolkning og høy kvalitet på helsetjenestene er det et paradoks at sykefraværet vokser i Norge og er svært høyt i internasjonal sammenheng. Sandman-utvalget (2000) diskuterte holdningene til sykefravær som en av de aktuelle faktorene som kunne forklart endringer i sykefravær over tid. Utvalget viser til den omfattende litteraturgjennomgangen i Olsen og Mastekaasa (1997), som konkluderer med at de fleste undersøkelser finner en sammenheng mellom fraværskultur og fraværsnivå.
Senere artikler peker i samme retning. Eksempelvis viser Hellevik mf.l. (2019) med utgangspunkt i norske tall at kjønnsforskjellene i sykefraværet delvis kan forklares med forskjeller i holdninger. Løset (2022) finner imidlertid ikke en slik sammenheng. Relatert er også funnet i Rege m.fl. (2007) om at det er en stor smitteeffekt av uførepensjoner. De finner at om uføreforekomsten øker med en prosent i omgivelsene, så gir det en 0,5 prosents økning i sannsynligheten for at en person blir ufør de neste fire årene. Kann m.fl. (2013) sammenligner utviklingen i samlet sykefravær og antall personer som bruker opp sykepengerettighetene sine. De konkluderer med at det er en relativt stor gruppe blant de langtidssykemeldte som befinner seg i en gråsone der også andre mekanismer enn selve helsetilstanden spiller inn.
Dale-Olsen og Markussen (2010) studerer utviklingen i sykefravær på grunn av brudd og forstuinger. Dette er objektive lidelser der behandlingskvaliteten ikke bør være dårligere over tid. Imidlertid finner de at varigheten per tilfelle økte betydelig mellom 1995 og 2005.
Markussen og Røgeberg (2012) viser at personer eksponert for større livshendelser hadde oftere og mer sykefravær i 2003 enn i 1993, og at dette kan være en av faktorene som kan forklare noe av doblingen i sykefraværet i det tiåret. De tilskriver noe av denne forskjellen til endrede holdninger hos arbeidstagere og/eller leger rundt fravær som ikke er medisinsk begrunnet. Det er uvisst om utviklingen har fortsatt etter dette.
I Sandman-utvalget vises det også til at lite er kjent om utviklingen av holdninger over tid. Siden 1995 har imidlertid Norsk Monitor samlet ulike data om holdninger til sykefravær. Den nyeste undersøkelsen, med 2023-tall, ble publisert i august og har en rekke funn som gir grunn til ettertanke.
Det er et stort avvik mellom hva som gir rett til sykefravær i henhold til folketrygdloven og folkets holdninger til hvilke situasjoner som kvalifiserer til fravær. Resultatene fra 2023-undersøkelsen viser at det er stor aksept for sykefravær knyttet til sosiale årsaker, som eksempelvis sorg, samlivsbrudd eller dårlig arbeidsmiljø, jf. figuren under. Dette er også kjent fra tidligere undersøkelser (Holbækk-Hanssen 2019), men avviket vokser over tid. I en undersøkelse fant OsloMet at en stor del av arbeidsfraværet blant de som tar seg av eldre foreldre, er gjennom bruk av sykepengeordningen.
Rundt 90 prosent av respondentene i Norsk Monitor mener det er greit med sykemelding ved sorg over dødsfall til nære familiemedlemmer, ved sykt barn og når sykt barn-dagene er oppbrukt. Mer enn 80 prosent mener også det er greit med sykemelding ved samlivsbrudd. Det er også en svært stor andel av befolkningen som mener det er greit med sykemelding ved dårlig arbeidsmiljø, stress eller press på jobben eller om man føler seg trøtt eller sliten.
Tallene fra Norsk Monitor viser også at en betydelig andel av befolkningen mener det er greit å ta ut lengre sykemeldinger for de ovennevnte grunnene. Dette er vel å merke sykemeldingsgrunner som i utgangspunktet ikke kvalifiserer til fravær. Hele 13 prosent mener det er greit å bli sykemeldt i mer enn fire uker ved stress eller press på jobben, og 15 prosent mener det samme er greit ved dårlig arbeidsmiljø, jf. figuren under.
Siden 2015 har nesten alle disse grunnene for sykefravær blitt mer akseptert, men forskjellene er små. Den store endringen er andelen som synes det er greit med lange sykefravær. Antallet som synes det er greit med mer enn fire ukers fravær knyttet til stress på jobben, dårlig arbeidsmiljø eller om man er trøtt eller sliten, er nær doblet fra 2015.
Det er rimelig å anta at det er forholdsvis vanlig å få sykemelding for de ovennevnte årsakene, selv om det ikke er i henhold til folketrygdloven. Å kvantifisere hvor stor innvirkning dette har på sykefraværstallene er imidlertid vanskelig.
For denne gjennomgangen er normative spørsmål om hva som bør være sykemeldingsgrunner ikke direkte relevant. Men dersom det er omfattende sykemeldinger relatert til disse grunnene, vil det imidlertid føre til at datagrunnlaget på diagnoser vil kunne være villedende.
Norsk Monitor stiller også spørsmål om det kan godtas å være hjemme selv om man strengt tatt er frisk nok til å gå på jobb.
Over tid har holdningene til dette spørsmålet variert, jf. figuren over. Imidlertid har det vært en sterk vekst i andelen som mener at et slikt fravær kan godtas eller godtas under tvil, og de siste årene skiller seg sterkt ut i negativ retning. Noe av denne utviklingen kan kanskje forklares med COVID-19, men det var allerede en tydelig trend oppover.
Det er også interessante forskjeller på holdningene i ulike aldersgrupper. Generelt er det større aksept for slikt fravær i de yngre aldergruppene. Hele 21 prosent i alderen 15-24 mener det kan godtas med sykefravær selv om man strengt tatt er frisk nok til å jobbe. Til sammenligning mener kun fire prosent i aldergruppen 40-59 år det samme og kun en prosent for 60+. Den tydeligste utviklingen er imidlertid i aldersgruppen mellom 25-39, jf. figuren under.
Andelen i denne gruppen som mener slikt sykefravær kan godtas eller godtas under tvil har økt fra 40 prosent i 1995 til 62 prosent nå.
Vi har ikke analysert hvor mye av holdningsendringene som er en generasjonseffekt, eller om det kan kobles til mer tidsspesifikke omstendigheter. Dersom generasjonsfaktoren er stor, altså at yngre generasjoner i stor grad beholder holdningene sine gjennom yrkeslivet, må vi forvente en betydelig endring av holdningene i årene fremover. Det er sannsynlig at dette også kan ha en påvirkning på faktisk fravær.
Sykepenger som forsikringsordning
Sykepengeordningen i Norge fungerer som en forsikringsmekanisme mot inntektstap ved sykdom. Fra forsikringsteori vet vi at forsikringer kan påvirke adferden til de forsikrede gjennom det som kalles "moralsk hasard". Når en person er forsikret mot en hendelse som kan påføre økonomisk tap, kan forsikringen svekke insentivene til å unngå at hendelsen skjer og til å begrense omfanget av tap når hendelsen allerede har inntruffet. Det er en av årsakene til at forsikringer normalt har en egenandel knyttet til hendelsen.
I konteksten av sykepengeordningen betyr dette at arbeidstakere som er fullstendig dekket mot inntektstap ved sykdom, kan ha lavere motivasjon til å redusere risikoen for sykefravær eller til å raskt vende tilbake til arbeid etter sykdom. Arbeidstaker, lege og arbeidsgiver sitter på ulik informasjon og arbeidstakers arbeidsevne og om sykemeldingsvilkårene er oppfylt. Derfor vil arbeidstakerens subjektive vurdering av egen helse og arbeidskapasitet kunne spille en viktig rolle i beslutningen om sykmelding, og denne vurderingen kan påvirkes av hvorvidt det er økonomiske insentiver til å forbli sykemeldt.
I tillegg til arbeidstakernes insentiver, påvirker også sykepengeordningen arbeidsgiveres økonomiske insentiver. I Norge dekker arbeidsgiver kostnadene for sykefravær de første 16 dagene. Dette gir arbeidsgivere et insentiv til å forebygge korttidsfravær, men ikke nødvendigvis til å redusere langtidsfravær, ettersom de bærer en mindre del av kostnadene etter denne perioden.
Helsekøer
Det norske samfunnet er bygd opp med et sett med ulike institusjoner og ordninger som har utviklet seg over tid. I stort kan det sies at den måten vi har organisert oss på i Norge, omtales som den norske modellen (NOU 2021: 2). Den norske modellen kan sterkt forenklet beskrives gjennom tre grunnpilarer: et organisert arbeidsliv, økonomisk styring og brede offentlige velferdsordninger (Dølvik et al., 2014) (NOU 2021: 9).
Tilgang til helse- og omsorgstjenester står helt sentralt i tilbudet av velferdsordningene i Norge. Det norske helsesystemet har vært kjennetegnet av at det har vært et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.
Normalt vil prisen på en tjeneste bestemmes i et marked der tilbud er lik etterspørsel. Helse- og omsorgstjenester er imidlertid i hovedsak finansiert av det offentlige, og tilbudet av helse- og omsorgstjenester bestemmes ut fra hvor mange tjenester som kan leveres til gjeldende budsjett.
Etterspørselen blir på den andre siden bestemt av innbyggerne, men siden de i liten grad betaler for tjenestene, utover relativt lave egenandeler, vil etterspørselen i regel være høyere enn tilbudet. Som helsepersonellkommisjonen påpeker, vil et økt tilbud av helse- og omsorgstjenester nesten automatisk utløse en tilsvarende etterspørsel etter de samme tjenestene.
Tilbudet av helsetjenester bestemmes ut ifra sykdommens alvorlighetsgrad. Dersom alle sykdommer rangeres etter alvorlighetsgrad, vil det individet som har det mest alvorlige sykdomsforløpet få helsehjelp først. Rangeringen er uavhengig av om du er i jobb eller ikke. I Norge mottar man livsnødvendig helsehjelp og blir prioritert opp mot andre som har behov for helsehjelp i det offentlige helsevesenet.
Det vil nesten alltid eksistere en høyere etterspørsel enn tilbudet av helse- og omsorgstjenester. I en registerdataanalyse om sykefravær og frafall fra arbeidslivet for perioden 2010–2018, gjennomført av NORCE, viste resultatene blant annet at redusert ventetid har en sterk effekt på sykefraværet for de som er sykemeldt med somatiske diagnoser. Videre er én dag lengre ventetid forbundet med 0,73 dager lengre sykefravær og 0,2 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være i jobb året etter sykmeldingen for utvalget samlet. Resultatene viste på den annen side ingen effekt av ventetid for de med psykiatriske diagnoser. Årsaken til ulik effekt av ventetid avhengig av diagnose er forbundet med usikkerhet, men det blir i rapporten pekt på at det kan skyldes trekk ved behandlingsforløpene og kontakt med/opphold på sykehus.
Statistikk fra Norsk pasientregister viser at ventetiden før påbegynt somatisk behandling har økt de senere årene, jf. figuren under, fra rundt 60 dager i perioden 2016-2021 til 76 dager i 2024. Samtidig har andelen fristbrudd for de som får påbegynt behandling økt mye, fra rundt 2 prosent før pandemien til i underkant av 11 prosent det siste året.
Fra tredje tertial 2019 til tredje tertial i fjor økte ventetiden før påbegynt behandling for 38 av 47 somatiske fagområder, og for 32 av disse med mer enn en uke. Figuren nedenfor viser de ti fagområdene med størst økning i ventetid de siste fire årene. Størst er økningen innenfor palliativ medisin, hvor ventetiden økte med mer enn 80 dager, deretter følger thoraxkirurgi (behandling av kirurgiske sykdommer i brysthulen og brystveggen) hvor økningen var 56 dager. Medianøkningen for alle de 47 fagområdene var 10 dager. Generell indremedisin og allergologi hadde størst nedgang i ventetid, med hhv. 24 og 12 dager.
En årsak til økte ventetider er trolig pandemirelatert, jf. figuren under. I pandemiens første år ble en del utredninger og behandlinger utsatt, og året etter fikk en forholdsvis stor økning i antall henvisninger med påfølgende økte køer. De to siste årene har det også blitt henvist i underkant av 30 000 flere pasienter til somatisk behandling enn i 2019. Også andre faktorer kan ha spilt inn, slik som ordningen for fritt behandlingsvalg som ble innført i 2015, men avviklet fra og med 2023.
I tillegg til de direkte personlige belastningene for pasientene, har lengre ventetider konsekvenser ved at sykemeldinger blir lengre enn de ellers ville vært for sykdommene og tilstandene som gjør at en ikke kan arbeide. I tillegg kan lengre ventetider medføre at sykdommer forverrer seg. Det kan både skape behov for sykemeldinger det ellers ikke ville vært behov for, og at sykemeldinger i forkant og etterkant av behandlinger blir lengre enn de ellers ville vært.
Bedriftshelsetjenesten
Bedriftshelsetjeneste (BHT) er en rådgivende tjeneste som skal bistå arbeidsgivere og arbeidstakere med det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene. Formålet med tjenesten er å forebygge sykdommer, skader og psykiske belastninger på arbeidsplassen. Målet er økt arbeidsdeltakelse og å hindre utstøting fra arbeidslivet. SSB oppgir at 58 prosent jobber i en bedrift med lovpålagt bedriftshelsetjeneste.
Oslo Economics fant i 2018 at en BHT-ordning med BHT-er som fungerer etter beste praksis medfører en kostnad på 2,5 mrd. kroner og gir nyttevirkninger verdsatt til 5,3 mrd. kroner. Samfunnsnytten ble dermed 2,8 mrd. kroner.