Private tilbyr det statlige barnevernet økt fleksibilitet og kapasitet. De kan hjelpe til å skaffe plass i institusjon eller fosterhjem raskt, slik at barn slipper å vente i midlertidige boløsninger eller i hjemmene de må flytte fra. Barn og unge får færre akutte flyttinger.
Nærhet til hjemmene skaper tilhørighet og varighet over tid. Historisk er det slik at de ulike aktørene; offentlige, private ideelle og private har bygget seg opp komplementær kompetanse over tid, en miks av aktører innen velferden gir derfor de beste tjenestene til brukerne.
Bufdir hadde utgifter til drift (eks. tilskuddsutbetalinger) på 6.5 mrd. kr i 2016. Kjøp av barnevernstjenester var en av de største driftsutgiftene med 2,4 mrd.kr i 2017.
• 7 av 10 barn plassert utenfor hjemmet bodde i fosterhjem i 2016.
• I gjennomsnitt var driftsutgiftene per oppholdsdag i private barnevernsinstitusjoner 33 % rimeligere enn i offentlig egenregi (Kilde: SSB 2017a).
Ansattes kompetanse beskrives grundig i anbudsdokumentene, og andelen faglærte er høy. I likhet med andre deler av helse og velferdssektoren sysselsetter de private barnevernsselskapene mange kvinner. 6 av 10 ledere i medlemsbedriftene innen barnevern er kvinner. Det er lite bruk av deltidsstillinger.
I en undersøkelse gjennomført av NHO Service og Handel i 2017 var deltidsbruken på under 10 % i gjennomsnitt for de innrapporterende selskapene. Det er en målsetning at barn og unge ikke skal måtte forholde seg til så mange forskjellige ansatte. Det er krav til bla. driftsmargin for å bli vurdert som en solid aktør ved inngåelse av anbud. Det er fordi man ikke skal risikere at leverandøren går konkurs og brukerne mister tilbudet sitt. Marginer rundt 8 % er blitt tolket som en indikasjon på en sunn økonomi.
I 2016 hadde de private (AS) innen barnevern en gjennomsnittlig driftsmargin på 8,3 % (Proff Forvalt 2017/NHO Service og Handel 2017). Historisk har dette ligget mellom syv og åtte prosent.