I desember la regjeringen frem en nasjonal ladestrategi om utvikling av ladetilbudet for å legge til rette for elektrifisering av veitransporten. Den nye rapporten følger opp en av oppgavene i ladestrategien: 

«Regjeringen vil gi Statens vegvesen i dialog med Nye Veier og Enova i oppdrag å utarbeide en plan for ladestasjoner for tunge kjøretøyer langs riksveinettet som viser hvor og når det er behov for etablering. Planen skal være ferdig innen 1. juli 2023 og oppdateres ved jevne mellomrom, i tråd med utviklingen i markedet.»

Hittil i år er nesten 10 prosent av nye lastebiler elektriske. Målet er at langt flere skal bytte ut dieselbilen med en som går på strøm.

– Jeg tror det er mulig å få til en tilsvarende utvikling for tunge biler som den vi har sett for personbiler, men det forutsetter at lastebiler som skal dekke lange strekninger kan lade underveis. Ladingen må dessuten kunne kombineres med sjåførenes lovpålagte pauser. Denne planen for ladestasjoner langs riksveinettet er et viktig skritt på veien for å få til et godt ladetilbud også for tunge biler, sier Nygård.

Trinnvis utrulling i tre faser

Statens vegvesen, Nye Veier og Enova har i rapporten lagt frem en rekkefølgeplan med tre faser for utrullingen av ladestasjoner. Planen omfatter en oppstartsfase (med trinn 1 og 2), en utrullingsfase (med trinn 3-6) og en videreutviklings- og vedlikeholdsfase. 

• Fase 1 - Oppstart. Her skal langtransport muliggjøres på noen strekninger med 10 - 20 ladestasjoner. Oslo - Svinesund og strekninger mellom «8- timers» strekningene Oslo - Kristiansand - Stavanger, Oslo - Bergen og Oslo – Trondheim prioriteres først.

• Fase 2 - Utrulling langs riksvei. Totalt 80-100 steder. Videre utbygging - etablere ladestasjoner midtveis, deretter halvere avstander til ca. 100 km på TEN-T-veinettet og 100-200 km på øvrig riksveinett. Eksempelvis viktige korridorer for godstransport i Sør-Norge, Bodø – Fauske – Narvik – Tromsø, øvrige riksveier i Sør-Norge, strekninger i Nord-Norge (eks. ved større byer, havner, grensestrekninger).

• Fase 3 - Videreutvikle, tette hull og vedlikeholde. Tette hull der det er langt mellom ladestasjoner. Mer effekt, flere ladestolper og flere ladestasjoner i pressområder og redusert tilbud ved lite etterspørsel.

- Vi nærmer oss et punkt hvor vi må bygge mest mulig fortest mulig

Selv om rapporten lanserer ulike faser av utrullingen fremheves det at en høyere ambisjon for utslippsreduksjon i 2030 og flere elektriske modeller på veiene gjør at man muligens må se noe bort i fra den trinnvise tilnærmingen. 

Vi nærmer oss et punkt der mest mulig må bygges fortest mulig. Dersom ladeplanen skal fasilitere en vesentlig raskere utvikling, kan det argumenteres for at alle steder som er godt egnet for lading (jf. momentene nevnt foran) bør bygges ut raskest mulig, siden ladestasjonene vil bli tatt i bruk i løpet av kort tid. 

Rapporten nevner videre at dagens virkemidler er langt unna sterke nok for å nå målene, og foreslår nye tiltak for å akselerere omstillingen. Støtteordninger fra Enova forventes å være det viktigste virkemidlet, og andre offentlige aktører kan også ha egne støtteordninger. Det kan også kreves en ny innretning på ordningene, for eks fra utlysninger til et fast støttebeløp per lader, samt brukskostnader og bruksfordeler. 

GLP er naturligvis enige i at infrastrukturen må skaleres raskt opp, da dette er den største hemskoen for omstillingen.

- Nå som kjøretøyene kommer på veien vil det være helt avgjørende å få oppskalert ladeinfrastrukturen. Aktørene som nå velger å bestille elektriske kjøretøy må ikke føle at det går på bekostning av normal drift. Usikkerheten rundt lademuligheter er foreløpig alt for stor. Vi forventer derfor at planen følges opp og at man raskt får på plass et tilstrekkelig antall ladestasjoner, sier leder for GLP, Ingelin Noresjø.

Les hele rapporten her.