Årets budsjettforslag er ett steg frem og ett tilbake for å nå klimamålene i 2030. Vi kommer ikke i mål uten en tydelig prioritering og forutsigbare virkemidler for transportsektoren. Det er her utslippene er størst, sier Ingelin Noresjø i Grønt Landtransportprogram.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 ble lagt frem forrige fredag. Regjeringen øker CO2-avgiften, mens veibruksavgiften senkes for fossilt drivstoff, men øker for biodrivstoff. I følge Noresjø gjør dette at vi sammenlagt står på stedet hvil.
-Økt CO2-avgift er kanskje det viktigste enkelttiltaket for å gjøre fossilfri transport mer konkurransedyktig. Men når avgiftsøkningen nulles ut ved at fornybart drivstoff blir mindre konkurransedyktig, leverer regjeringen klimatiltak med den ene hånden og tar med den andre, sier Noresjø.
Økt bevilgning til Enova, men satsing på biogass mangler
I følge Noresjø virker det som regjeringen ikke forstår biogassens rolle for å få ned utslippene i transportsektoren.
-Frem mot 2030 er overgangen fra diesel til biogasslastebiler helt nødvendig for å nå målene om utslippskutt. Transportbransjen er samstemt og klar til å bruke biogass, spesielt på lengre distanser. Vi synes derfor det er rart at biogass ikke prioriteres gjennom Enova. Det virker som regjeringen tror elektrifisering og hydrogen er de eneste løsningene, men det er ikke det bransjen forteller oss, sier hun.
Noresjø håper regjeringen følger opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om å øke biogassproduksjonen i Norge, men statsbudsjettet varsler ikke svar på dette før høsten 2024.
-Vi forventer at regjeringen bruker tiden frem mot neste klimaplan godt og at de lytter til bransjen. Det er synd at de velger å skyve tiltakene frem i tid. Biogass kunne spilt en viktig og større rolle allerede nå, sier hun.
Mangel på døgnhvileplasser sinker elektrifisering
For 2024 planlegger regjeringen kun én ny døgnhvileplass. De er viktige når det kommer til ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy. Elektriske lastebiler bør kunne lades når sjåførene uansett må avholde lovpålagt døgnhvile. I følge Noresjø hemmer den manglende satsingen det grønne skiftet ytterligere.
-Vi har i dag 55 døgnhvileplasser i Norge. Nasjonal Transportplan for perioden 2014-2023 hadde et mål om 80 stasjoner innen 2023. Det målet når vi ikke. Dette fører igjen til mindre utbygging av ladestasjoner. På toppen av dette blir flere søknader om bygging av nye ladestasjoner avslått fordi kraften går til andre prosjekter. Det sender helt feil signaler til alle lastebileiere som ønsker å gå over til elektriske kjøretøy, sier hun.
Ingen ytterligere klimasatsing i kommunene
Noresjø er overrasket over at en regjering som har markedsført seg som distriktsvennlig, ikke bevilger mer penger til klimasatsing i kommunene.
-Heller ikke i fjorårets budsjettfremleggelse ble dette prioritert. Heldigvis klarte SV å forhandle “Klimasatsordningen” inn igjen før endelig budsjett ble vedtatt. Kommunene fikk også en ekstra bevilgning i revidert budsjett på vårparten. Jeg håper SV også i år kan bidra til at ordningen består, sier Noresjø.
Positiv til økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk, men...
Omsetningskravet for biodrivstoff øker fra 17 til 19 prosent på veg i neste års budsjett. Noresjø er positiv til økningen, men mener potensialet for utslippsreduksjoner ved bruk av biodrivstoff er langt større.
- Klimaministeren burde legge mye bedre til rette for bruk av rent biodrivstoff, som alternativ i dieselbiler. Biodrivstoff kan fylles på samme tank som diesel, og kan få utslippene betraktelig ned i dag, sier hun.
Manglende differansekontrakter for hydrogen
I regjeringens forslag for neste års budsjett droppes differansekontrakter for hydrogen. Disse kontraktene dekker prisforskjellen mellom fossil energi og hydrogen i en overgangsfase, slik at klimavennlig hydrogen blir konkurransedyktig. I følge Noresjø vil mangelen på slike kontrakter også forsinke den grønne omstillingen i transportsektoren.
-For å skifte ut dagens fossile kjøretøypark spiller hydrogen sammen med biogass og elektrisitet en viktig rolle. Ved å ikke satse på differansekontrakter for hydrogen, tror jeg transportaktørene som vurderer hydrogenlastebiler kan sette investeringene på vent, sier hun.
Programmene for utslippskutt på land og i luft må styrkes
Veitrafikk, annen transport og luftfart er Norges største utslippssektor med ca. 16. millioner tonn årlige utslipp. Det er ca. 4 millioner tonn mer enn olje og gassektoren på andreplass. Noresjø mener det er rart at regjeringen ikke prioriterer programmene som jobber for utslippskutt der utslippene er størst.
-For å få til grønn omstilling trenger vi initiativ som kan samle private og offentlige aktører om felles innsats. Det er det Grønt Landtransportprogram jobber med. Vi hjelper bransjen med målrettede utslippskutt, og bak oss står 24 medlemsorganisasjoner og over 70 partnerbedrifter. Samtlige av disse bidrar både økonomisk og med arbeidstimer. For 2024 søkte GLP om et bidrag på 5 millioner. I utkast til statsbudsjettet er vi forespeilet 1,575 millioner. Tilsvarende program for grønn luftfart blir ikke tilgodesett med støtte i det hele tatt. Det er synd at regjeringen ikke ser verdien av slike programmer. En større del av avgiftene transportbransjen betaler, burde kunne brukes til grønn omstilling i bransjen. Å støtte opp om konkret arbeid som det GLP holder på med, ville vært en billig og smart investering for en regjering som har ambisjoner om å nå klimamålene i 2030, avslutter Noresjø.