Workshopdeltakerne på Aspmyra stadion 7. september.
7. september inviterte Zero sammen med Bodø Glimt, GLP og BDO aktører fra hele Saltenregionen til workshop på Aspmyra stadion. Målet for dagen var å utløse såkalte vippepunkter som kan forenkle og fremskynde transportinvesteringer for grønn omstilling i regionen. Ingelin Noresjø fra GLP snakket om hvordan landtransporten kan bidra.
Dagen startet med frokost og foredrag i regi av Bodø Glimt og VINN-nettverket. VINN står for Vi Inspirer Nord-Norge og løfter frem tiltak for bærekraft som kan inspirere næringslivet til handling. Frode Thomassen, daglig leder i Bodø Glimt, snakket om hvordan klubben har skapt en prestasjonskultur som har gitt stor suksess de siste årene. Bærekraft har vært en rød tråd i alt har gjort for utvikling av kvinne-, junior- og herrelaget.
Frode Thomassen om Bodø Glimts prestasjonskultur. Foto: Bodø Glimt
Hvorfor Salten?
Øystein Sørvig, partneransvarlig i Zero, snakket om hvorfor Salten er godt egnet som Norges første nullutslippsregion. Saltenregionen med Bodø som fylkeshovedstad er et transportknutepunkt for skip, jernbane, landtransport og fly. Regionen planlegger også flere infrastrukturprosjekter som blant annet ny by, ny flyplass, ny havneterminal, hydrogenferge til Lofoten i tillegg til at kommunen har kraftoverskudd. Kommunen har et kraftfullt nettverk av aktører, men infrastrukturprosjektene mangler en helhetlig koordinering. Det ønsker Zero og samarbeidsaktørene å gjøre noe med ved å se nærmere på hvilke vippepunkter som finnes i regionen.
Øystein Sørvig, partneransvarlig i Zero. Foto: Bodø Glimt
Plan for dagen
Snorri Rasch og Thomas A. Hansen fra BDO Bodø hadde ansvaret for gjennomføring av workshopen. Målet for dagen var å få kunnskap om mulighetsrommet for omstilling i Saltenregionen og identifisere konkrete handlinger som kunne utløse vippepunkter. Zero ville først gå nærmere inn på hva de mener med vippepunkter. Deretter ville aktørene fra landtransporten, luftfarten og maritim sektor fortelle om hvilke muligheter de ser, før energibærerne for hydrogen, biogass og elektrisitet ga et innblikk i kraftpotensialet i Saltenregionen. Workshopen skulle til slutt avsluttes med gruppearbeid med påfølgende presentasjon av hovedfunn.
Snorri Rasch og Thomas A. Hansen fra BDO Bodø. Foto: Bodø Glimt
Hva er et vippepunkt?
Elise Caspersen, rådgiver for transport i Zero, gikk nærmere inn på hva de mener med vippepunkter. Vippepunkter inntreffer når en løsning blir konkurransedyktig mot alternative, konkurrerende løsninger og forsterkende tilbakekoblinger som erfaring, stordriftsfordeler, teknologiutvikling, koordineringseffekter og sosiale normer bidrar til eksponentiell vekst. Hun viste til hvordan smarte tiltak for bilparken førte til et vippepunkt for overgangen fra fossile til elektriske biler for ca. ti år siden.
Elise Caspersen, rådgiver for transport i Zero, om vippepunkter. Foto: Bodø Glimt
Landtransporten har størst potensial for kutt
Ingelin Noresjø, leder for Grønt Landtransportprogram (GLP), snakket deretter om mulighetene for landtransporten. Landtransporten har i dag det største potensialet for utslippskutt. Noresjø fremhevet manglende infrastruktur for biogass, hydrogen og el i hele Nord-Norge. Særlig må det bygges mer infrastruktur for biogass, for å dekke lengre strekninger. På kortere distanser vil elektriske ladestasjoner være den beste løsningen. Salten og Fauske vil være viktige knutepunkter i Nordland. Noresjø nevnte også den nye loven om vekting av klima og miljø med 30 prosent fra nyttår, som en viktig mulighet for grønn omstilling.
Ingelin Noresjø fra GLP om hvorfor transportsektoren spiller en viktig rolle. Foto: Bodø Glimt
Hva med luftfarten?
Etter landtransporten var det duket for luftfarten. Også her spiller brennstoff fra biomasse en viktig rolle. Petter Olsen Bertheussen fra Bodø kommune trakk særlig frem muligheten med såkalt sustainable aviation fuel (forkortet SAF), en form for flytende biofuel som en viktig løsning. Hydrogen og el-fly vil også bli viktig på sikt, men for lengre og kortere distanser.
Bodøværingen Snorri Rasch bidro med italienske toner. Foto: Bodø Glimt
Bodø Havn
Sist ut blant transportknutepunktene var Bodø Havn. Havnen transporterer årlig ca. 16 millioner tonn gods. Kjersti Stormo i Bodø Havn viste til hvordan ASKO Maritime ønsker å etablere en batterielektrisk sjøgodsrute mellom Bodø og Tromsø som del av en nasjonal nullutslippskorridor. Prosjektet kan kutte opp mot 25 000 tonn CO2 årlig.
Hvor skal kraften komme fra?
Etter en gjennomgang av mulighetsrommet fra de ulike transportsektorene, var det tid for å høre fra energibærerne i regionen.
Først ut var Fjuel Bodø AS. Selskapet er et datterselskap av Bodø Energi AS og er et samarbeidsprosjekt med Bodø Havn. Bakgrunnen for samarbeidet er å bidra til at viktig energiinfrastruktur som Bodø Havn disponerer blir etablert og videreutviklet. Videre er det viktig at verdiskapingen fra det grønne skiftet beholdes lokalt i Bodø og regionen. Målet er gjøre havnen til en fremtidsrettet energihub hvor energi- og effekt til både sjøside, landside og bygningsmasse sees i sammenheng. Fjuel Bodø eier og drifter i dag fem land- og ladestrømanlegg med en installert kapasitet på 5,25 MW. Det jobbes nå blant annet med ladeinfrastruktur til ASKO Maritime. Energihub Bodø Havn skal bidra til elektrifisering av transportsektoren og legge til rette for videre næringsutvikling.
Rakel Hunstad, leder i Fjuel Bodø, forteller hvordan Bodø Havn kan bli en energihub. Foto Bodø Glimt
Biogassproduksjon i Salten
Den neste energibæreren på programmet var rennovasjonsselskapet Iris Salten. André Svendsen, daglig leder for Iris produksjon, fortalte hvordan selskapet håndterer store mengder matavfall, hageavfall og kloakkslam som kan bli til biogass og biorest. Energipotensialet fra kloakkslammet og matavfallet er på 25 GWh. Det tilsvarer energien fra Steinåga kraftverk.
Hydrogen som en del av løsningen
Sist ut var Morten Watle, administrerende dir. i GreenH. Selskapet utvikler, bygger og drifter produksjonsanlegg for grønt hydrogen. Hydrogenet kan brukes som drivstoff til skipstrafikk, fly og landtransport. GreenH forventer å kunne produsere 6-10 tonn per dag i 2025. Hydrogenproduksjonen har også flere positive ringvirkninger som fjernvarmenett for oppvarmning av byen og flyplassen. I tillegg kan oksygenet fra produksjonen brukes i oppdrettsnæringen.
Administrerende direktør i GreenH, Morten Watle. Foto: Bodø Glimt
Gruppearbeid
Etter presentasjoner fra både transportsektoren og energibærerne var det tid for gruppearbeid. Deltakerne ble delt inn i grupper for å identifisere mulige vippepunkter for Salten.
Gruppe for landtransport diskuterer hvordan vi kan få fart på omstillingen. Foto: Bodø Glimt
Identifiserte vippepunkter fra gruppearbeidet:
Landtransporten:
Marin og maritim sektor
Lufttransport:
Grønt bord:
God stemning etter endt workshop. Foto: Bodø Glimt
Ingelin Noresjø viser stolt frem Bodø-drakt med GLP på ryggen!