Bakgrunn, formål og gjennomføring

Norge er blant de landene i OECD som raskest taper andeler i internasjonale eksportmarkeder.

I tillegg vil fallet i eksportverdiene fra olje og gassvirksomheten tilta i årene frem mot 2050. Det er derfor en sentral utfordring å utvikle ny eksportrettet verdiskaping fra eksisterende industri og skape helt nye norske eksportrettede næringer.

Samtidig foregår det en rask omlegging av verdens energisystemer. Det skjer for å begrense global oppvarming og innen 2050 må utslipp av klimagasser vesentlig reduseres for at Parisavtalens målsettinger skal innfris. I tillegg er endringene i energisystemet drevet av sterke trender mot et mer digitalt, distribuert og effektivt energisystem, samt raskt fallende kostnader innen fornybar energi.

Resultatet av dette er at vi beveger oss mot et globalt energisystem som i mye større grad styres fra etterspørselssiden og er basert på variabel fornybar kraftproduksjon. Elektrifisering av alle deler av energisystemet (transport, bygninger og industri) er derfor et viktig verktøy for å kunne benytte de fornybare energikildene effektivt der energien trengs.

Utviklingen representerer en stor mulighet hvor norske næringsaktører kan bygge ny eksportrettet aktivitet. Norge har historisk sett hatt høy grad av elektrifisering og har gått foran i bruk av f.eks. elektriske biler og ferger. Likevel har vi så langt i liten grad lyktes med å omsette vår kompetanse og kapasitet til å skape nye forretningsmuligheter utenfor Norge.

NHO tok våren 2019 initiativ til et bredt sammensatt prosjekt, «Grønne elektriske verdikjeder» for å øke tempoet i eksportorientert verdiskaping fra elektrifisering.

Prosjektet har hatt som mål å:

• Bygge et norsk økosystem rundt elektrifisering: Samle nøkkelaktører med strategisk beslutningsevne innenfor eksisterende og nye bransjer.
  
  
• Utvikle bedre innsikt og forståelse: Skape økt bevissthet om hvor næringslivet bør satse ved å identifisere verdikjeder og forretningsområder hvor det er sannsynlig at norsk næringsliv kan lykkes i stor skala.

Utgangspunktet har vært at dette raskere kan realiseres gjennom et sterkere offentlig-privat samarbeid. Prosjektet forsøker å ta de første nødvendige stegene for å løfte en slik strategi, ved å identifisere barrierer og foreslå overordnede tiltak for å utløse potensialet.

En bred forståelse av begrepet elektrifisering er lagt til grunn. Dette dekker alle deler av energisystemet som tenkes forsynt med energi i form av elektrisitet, og inkluderer derfor hydrogen og andre energibærere som kan produseres fra kraft, f.eks. ammoniakk.

Arbeidet har vært avgrenset fra følgende relaterte områder som i seg selv kan representere interessante forretningsområder for norske aktører:

• Andre tilnærminger til reduksjon i klimagassutslipp som ikke knyttes til elektrisitet, for eksempel CCS, bio-drivstoff, hydrogenproduksjon (el.
  ammoniakk) fra naturgass og energieffektivisering
  
  
• Muligheter som er spesifikke til elektrifisering av offshore olje- og gassvirksomhet da det ved oppstart av prosjektet var igangsatt en egen prosess for vurdering av dette

Etter den innledende analysen har også generell utveksling av kraft med utlandet blitt avgrenset fra prosjektet. Dette er en attraktiv mulighet med unike norske konkurransefortrinn, men det er grundig beskrevet og debattert i andre sammenhenger.

Det er heller ikke gjort en egen analyse av kraftproduksjon og kraftbalansen i Norge. I tillegg er generell vekst i kraftintensiv industri utelatt, selv om dette kan ha potensial for vekst dersom markedene i større grad vektlegger reduserte klimagassutslipp i produksjonskjeden.

Prosjektet er gjennomført i fellesskap av følgende 16 partnere i perioden april 2019 - juni 2020: Agder Energi, BKK, Elkem, Enova, Equinor, Hafslund E-CO, Havila, Hydro, IFE, Kongsberg Digital, NHO, Scania, SINTEF, Statkraft, Statnett og Veidekke.

Enova har deltatt i analysen av marked, konkurransekraft og verdiskapingspotensial, men ikke i arbeidet med tiltak og rammebetingelser. LO har deltatt som observatør. Videre har McKinsey og Thema Consulting bidratt på analysesiden i samarbeid med ressurser fra virksomhetene. Foruten representanter fra partnerne har Aker Solutions og Aibel bidratt som deltagere i arbeidsgruppen som har jobbet med havvind og DNV GL, Grønt skipsfartsprogram og Rederiforbundet har deltatt i arbeidet med maritim sektor. Det har også vært dialog med mange andre virksomheter og organisasjoner for å kalibrere analyser og resultater.

Markedspotensial og konkurransedyktighet er avgjørende for at norske bedrifter skal lykkes i internasjonal forretningsutvikling. Vurderinger av disse to parameterne har vært sentrale i arbeidet med å identifisere muligheter. Prosjektet har forfulgt en mest mulig standardisert vurdering av potensialet for forretningsområdenes konkurransedyktighet på tvers av fagområder og verdikjeder.

Deltakelsen i prosjektet foregriper ikke Statnetts fremtidige veivalg eller rolleutøvelse, og det tas ikke stilling til rammebetingelser. Når det gjelder markedspotensial er Europa det primære nedslagsfeltet for norske aktører, men globale markeder er relevante for flere av områdene. Sannsynlige utviklingstrekk som har betydning for elektrifisering fram mot 2030 og 2050 er vurdert innenfor kraftproduksjon, infrastruktur/distribusjon, samt forbrukssektorene transport, bygg og industri.

Denne innsikten ble utgangspunkt for videre arbeid innen fem temaområder: kraftproduksjon, energisystemer, industri, transport og bygg/anlegg. I alt har 22 verdikjeder med ca. 150 forretningsområder blitt vurdert i prosjektet. Ut fra analysen av markedspotensial og konkurransedyktighet fremkom flere med særlig interessant potensial, og disse ble samlet i seks prioriterte områder for videre dybdestudier: Globale fornybaraktører, leverandørkjeden for havvind, batterier, hydrogen, maritim sektor og optimalisering av kraftsystem og smart lading vei.

De seks hovedområdene representerer omfattende verdikjeder med mange ulike forretningsmodeller. For å kunne etablere målrettede satsinger som effektivt bygger videre på det norske utgangspunktet har det vært viktig å finne spesifikke forretningsområder der både markedspotensial og mulighet for varig fremtidig konkurransekraft er tilstede.

Betingelsen om både markedspotensial og oppnåelig konkurransekraft må derfor tilfredsstilles for at vi kan snakke om reelt verdiskapingspotensial. Det er viktig å presisere at det er sterke synergier mellom de ulike områdene. Langsiktig satsinger på ett område vil forsterke konkurranseevnen på flere av de andre områdene.

Store muligheter for Norge

Norge var tidlig ute med markedsbasert omsetning av kraft, og norske aktører har jobbet i flere tiår i samspillet mellom marked, fornybare energikilder og infrastruktur. Kompetansen man har opparbeidet som en markedsbasert vannkraft-, energiog industrinasjon har stor overføringsverdi til eksportmarkeder hvor behovet for ny produksjonskapasitet og kostnadseffektive løsninger står sentralt i omstillingen av energisystemet.

Samtidig representerer egenskapene til den norske vannkraften et konkurransefortrinn for nye industrier. Det å bygge «grønne elektriske verdikjeder» handler om å videreutvikle de fortrinnene vi har innen fornybar energi
basert på samspill og synergier med den øvrige industrien, inkludert olje- og gassnæringen. Men næringsliv og myndigheter må handle raskt.

I arbeidet er det lagt stor vekt på å finne forretningsområder der det er mulig å skape sterke og varige norske konkurransefortrinn og som har potensial til å være skalerbare og betydelige eksportnæringer.

I arbeidet med disse forretningsområdene har to forhold vært viktige:
– Det pågår en rekke initiativer og prosjekter som kan relateres til forretningsområdene. Disse er ikke beskrevet i rapporten, men flere av dem kan bidra til å realisere ambisjoner, satsinger og rammebetingelser.
– De 6 hovedområdene i arbeidet (som er nevnt over) er store områder. Det er viktig å merke seg at det er prioritert til dels strengt innenfor disse områdene, for å peke ut de anbefalte forretningsområdene. Dette er en viktig karakteristikk
ved resultatene.

Analysen indikerer at omsetningspotensialet for norske aktører innenfor de prioriterte forretningsområdene kan være minst 32mrd. EUR/år i 2030 og minst 76 mrd. EUR/år i 2050. Estimatet forutsetter at norske aktører satser på disse 6 hovedområdene og at norske myndigheter aktivt legger til rette for disse satsingene, slik at aktørene kan ta markedsandeler i voksende markeder. Markedsveksten i alle de seks markedene drives av globale klimaambisjoner, kostnadsfall på fornybar energi og sterke trender innen elektrifisering og digitalisering.

En oversikt over markedsscenarioene som ligger til grunn for prosjektets analyser finnes i kapittel 4.3.1. Hvis aktørene er i stand til å posisjonere seg på den, vil raskere markedsvekst være en til dels stor oppside.

Nærmere om de prioriterte forretningsområdene innenfor hvert område

Nedenfor presenteres kort de seks hovedområdene, herunder hvilke forretningsområder som er identifisert som mest attraktive for norske aktører. Innledningsvis er det viktig å merke seg at det haster med å gripe mulighetene som beskrives.

Hvor mye det haster varierer mellom områdene, avhengig av marked, teknologi, kapital og myndighetenes ambisjoner og reguleringer. Markedet for globale fornybaraktører, leverandørkjeden for havvind, batterier og energisystemer er stort og det er liten usikkerhet rundt markedsvolum, men det haster å bli med på industrialiseringen som skjer nå.

For hydrogen og maritim sektor er det også et stort marked, men usikkerheten rundt volum og tid er større og mer avhengig av politiske føringer nasjonalt og internasjonalt. Her haster det å posisjonere seg i forhold til konkurrentene.

En helhetlig satsing vil bidra til at det bygges opp gode økosystemer av bedrifter og nettverk for flere markeder. I presentasjonen av områdene under utgjør målbildene beskrivelser av hva som kan oppnås for norske aktører dersom man lykkes med satsningen.