Det sa Synnøve Nesse, psykolog og forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole under NHOs Årskonferanse. Hun forsker på strategisk kriseledelse, og er kanskje den forsker i Norge som vet mest om hva som kjennetegner en krise.

- Det som kjennetegner en krise er at det oppstår noe som representerer en trussel mot viktige verdier, usikkerhet og tidspress; samtidig med en mismatch mellom ressurser, strukturer og kjente handlingsmønstre som skal til for å takle en krise, sier hun.

Aksepter stress

Så, et viktig spørsmål er hvordan man som arbeidsgiver i et selskap som opererer i et kriseområde på best mulig måte kan håndtere og lede gjennom krisen når den oppstår?

- Vår forskning viser at det å ikke svikte under press i kriser handler om å akseptere stress; bli bekreftet og få nysgjerrige spørsmål om hva det handler om. Man kan ikke vli så sint av ondskapen at man blir handlingslammet. Energien må kanaliseres til å jobbe med målrettet atferd for å nå viktige mål, som å redde liv og støtte hverandre, forteller Nesse, og sier at hun har kommet fram til flere interessante funn i sin forskning av kriseledelse.

- For at lederne skal få mye gjort på kort tid og ikke bli flaskehalser for beslutninger, må de formelle lederne samarbeide både med midlertidige kriseledere som de utnevner og med uformelle ledere som trer frem. De må tørre å la makta "vandre" inntil situasjonen forbedres. Det å improvisere krever paradoksalt nok at man er forberedt på å «gi slipp» på og avvike fra planen og hierarkiet for å få kontroll. Dette må testes i forkant, selv om det ikke er så enkelt, slår hun fast.

Vet aldri når krisen kommer

Morten Fon er konsernsjef i Jotun, et stort selskap som har hovedkontor i Sandefjord, men har virksomhet i Russland og ansatte både i Russland og Ukraina. Det første Jotun gjorde da innvasjonen var et faktum var å raskt etablere en krisestab ved hovedkontoret i Sandefjord for å følge utviklingen tett og støtte vår russiske organisasjon.

- Man vet aldri når en krise inntreffer. Da invasjonen kom og vi etablerte kriseteamet var jeg på ferie. Men det gikk helt fint. Jotun Russland etablerte også kriseteam.Vi har hatt tett dialog og mange møter med dem, også kvelder og helger, for å være så godt forberedt som mulig, og for å håndtere hendelser underveis, sier Fon. Han legger til at styret i Jotun hele tiden har vært løpende orientert om situasjonen, og ledelsen fikk nødvendig fullmakter til å håndtere situasjonen i organisasjonen. Dette var viktig for å kunne manøvrere raskt, sier han.

Hensynet til ansatte er viktigst

På scenen under NHOs årskonferanse fortalte Fon at Jotun-ledelsen tidlig skjønte alvoret i situasjonen . De besluttet å stanse virksomheten fra 3. mars. Sanksjonene og hensynet til omdømme gjorde at det var både riktig og nødvendig å stenge ned. De valgte å ta sin utenlandske selskapssjef ut av Russland. Dette gjorde at de måtte finne andre løsninger på lokal oppfølgning.  

- Hensynet til ansatte kommer først i slike situasjoner. Vi har vært i Russland siden 1989, og har 300 lojale ansatte der. Mange har vært med oss helt fra starten. Vi har dessuten fire ansatte i Ukraina. Disse opplever ekstrem usikkerhet for jobbene sine og for fremtiden. En av de tingene vi gjorde var å sikre lønningene deres ved å sende penger inn i Russland mens betalingskanalene ennå fungerte, opplyser Fon.

 Men hvordan kan en egentlig forberede seg på store kriser? Jotun-sjefen har sine klare meninger om det:

- For det første er det viktig å faktisk være forberedt. Man kan ikke starte arbeidet når invasjonen skjer. I Jotun har vi kriseplaner og alternative planer for drift i alle våre virksomheter, og dette er startpunktet for krisehåndtering. Enda viktigere mener jeg det er at vi har en god bedriftskultur som er basis for alt vi gjør, - så også håndtering av kriser. Det bidrar til gode prioriteringer og forståelse for disse, slår han fast. 

Se hele samtalen fra konferansen

Se alt fra NHOs årskonferanse 2022