Tillit er en grunnleggende komponent i sosial kapital, og betyr mye for velstandsutvikling og økonomi i et samfunn. På samfunnsnivå betyr det at vi føler at vi kan stole på våre institusjoner og politiske ledere.

Vi har 4 spørsmål som på ulike måter måler folks inntrykk av næringslivet og NHO. Resultatene viser at få er uenige i at «Lønnsomme bedrifter er en forutsetning for velferden i Norge». Dette er et godt utgangspunkt som gir oss støtte for arbeidet for våre medlemsbedrifters rammevilkår. Videre ser vi at mer enn halvparten også har et godt inntrykk av næringslivet.

Unge har lavere kunnskap og oppslutning om næringslivet og næringspolitiske tema. De unge svarer oftere «vet ikke» eller har ingen holdning. Denne trenden er gjeldende på alle tema, bortsett fra spørsmål om NHO hvor de unge ligger nær gjennomsnittet for befolkningen ellers. Dette kan ha sammenheng med at unge generelt sett har en høyere tillit til samfunnsinstitusjoner enn andre grupper.

Bevisstheten rundt at Norge er en åpen økonomi er stor. Hele 3 av 4 er enig i at Norsk velferd er avhengig av handel og samarbeid med andre land. Dette har ligget stabilt høyt over tid. 

Bildet er litt mer differensiert når vi ser på viktigheten for næringsliv og arbeidsplasser lokalt. Her ser vi store forskjeller mellom de ulike regionene. Vi har en høy oppslutning rundt dette langs kysten hvor folk har lange tradisjoner med internasjonal handel, mens for eksempel Innlandet i mindre grad selv opplever at deres arbeidsplasser er avhengig av utlandet.

Støtten til EØS-avtalen er et viktig mål for NHO og her ser vi at bildet er delt - både politisk og geografisk. Rundt 60% av befolkningen støtter at Norge fortsatt bør delta i EØS-samarbeidet. Selv om det er flere som er for avtalen enn mot, varierer andelen i de ulike regionene.

Undersøkelser viser at en stadig større andel av folk flest støtter offentlige verdier – dvs at vi ønsker en sterk offentlig sektor og at vi godtar offentlig regulering i dagens samfunn. Folk mener også at velferd er det offentliges ansvar – vi tror på fellesskapets løsninger og mener at skattenivået bør være høyt for å finansiere felles løsninger.

Oppslutningen om det offentlige og statens rolle/ansvar i det norske samfunnet er en viktig trend som vi må forstå i all kommunikasjon med befolkningen. Dette er et verdisyn som ligger til grunn for mange av de holdningene som befolkningen har, og som i forhold til NHO gir oss tillit gjennom støtten til trepartssamarbeidet og troen på de norske løsningene, men som også gir oss utfordringer med tanke på svakere oppslutning om private løsninger.

I vår holdningstracker har vi to spørsmål som måler folks holdninger til private aktører av offentlige tjenester. Folk flest er delt i synet på om «Det er akseptabelt at private aktører tjener penger på levering av offentlige velferdstjenester», men vi har en overvekt som er enig i at «Gjensidig samarbeid mellom offentlig og privat sektor trygger fremtidens omsorg/helsetjenester».

Svarene her synes å være følsomme for offentlig debatt rundt dette temaet. For eksempel gikk støtten rundt private løsninger ned under lokalvalget i 2019 da dette ble en av hovedsakene i den nasjonale debatten. Vi ser likevel at det over tid har vært en jevn øknining i aksepten for at private aktører skal kunne tjene penger på levering av offentlige velferdstjenester. 

I tillegg ser vi av grafen over, at de unge i mindre grad er negative til at private aktører tjener penger på levering av offentlige velferdstjenester, ser vi under et klassisk høyre/venstre skille blant velgerne, hvor høyresiden slutter opp om private aktører mens venstresiden i større grad ønsker offentlige løsninger. Nær alle partienes velger har blitt mer positive de siste årene.

Når vi spør om gjensidig samarbeid mellom offentlig og privat sektor trygger fremtidens omsorg/helsetjenester, er de fleste enige i dette. Spesielt ser vi at AP-velgerne er mer enige i samarbeid, enn i at private aktører skal tjene penger på velferdstjenester. Både SP og AP sine velgere er mer positive til både private aktører og offentlig/privat samarbeid nå, enn de var 2019.

Andelen som er enig i at Norske bedrifter tar klima- og miljøhensyn på alvor, ligger rundt 50 prosent. Her må vi anta at det er lite kunnskap, og norsk næringsliv vil nok kunne påvirke denne andelen ved å kommunisere hva som faktisk blir gjort i bedriftene. Nivået har vært stabilt i flere år.

6 av 10 er enig i at alle må jobbe så lenge og mye de kan for at vi skal kunne bevare den norske velferden.

Vi ser at de eldste er mest enige i dette og de yngste er mest skeptiske. Dette skyldes nok i stor grad at det for de eldste ikke har noen «nedside» – de er allerede ute eller på vei ut av arbeidslivet, og føler ikke selv at de blir berørt av en økning av aldersgrense for pensjon.

De med høy utdannelse er mer positive til at man skal stå lenge i arbeid. Ofte har de med høy utdannelse mindre fysisk krevende jobber, og resultatene viser at de med lav utdannelse er mest skeptisk. Kvinner er mindre enig i dette enn menn, og minst enig i at vi alle må jobbe så lenge og så mye vi kan, er kvinner med lavere utdannelse.

Ofte har vi også med aktuelle spørsmål utover det faste batteriet. Basert på de faste spørsmålene og utvalgte variable tema, har vi laget en oppsummering per år. Ønskes mer informasjon, ta kontakt med Torunn Sirevaag.

Her er tidligere stilte spørsmål: