Selv om Norge ikke er med i EU, er vi så tett sammenvevet med Europa at det også for oss var svært viktig at EUs medlemsland klarte å finne frem til et kompromiss og en enighet.
Artikkel skrevet av Ingebjørg Harto, direktør NHO Brussel. Først publisert i Nationen 27.august 2020.
Etter fem dager med intense forhandlinger i slutten av juli kom EUs medlemsland til enighet om både sitt neste langtidsbudsjett for 2021 – 2027 og sin gjenreisningspakke "Next Generation EU". Henholdsvis 1073 og 750 milliarder euro skal å få fart på økonomien i Europa gjennom EUs ordinære budsjetter og satsninger, og gjennom tilskudd til ulike investeringer for gjenreisning særlig i de mest berørte medlemslandene etter Covid-krisen. For å sikre at dette bidrar til en rask gjenoppbygging av økonomien, skal 70% av investeringsbeslutningene gjøres innen utgangen av 2022, de resterende 30% i 2023.
For EU er dette et viktig skritt i å håndtere den utfordrende økonomiske situasjonen sammentrekninger i økonomiene i både EU og resten av verden gir, for å kunne berge både arbeidsplasser og bedrifter, og håndtere de helsemessige og samfunnsmessige utfordringene som pandemien har gitt. Krisen var og er den tøffeste EU har opplevet i sin historie, og utløste bl.a. aksept for at EU selv i en slik krisesituasjon skal kunne låne penger, som et supplement til bidragene fra medlemsstatene.
Det arbeides nå med å få aksept for løsningene både i Europaparlamentet og i medlemsstatenes parlamenter. Det er å håpe at dette skjer raskt slik at det ikke oppstår forsinkelser med å få pengene inn i økonomiene og få gjenreisningen i gang.
Selv om Norge ikke er med i EU, er vi så tett sammenvevet med Europa at det også for oss var svært viktig at EUs medlemsland tross sterk uenighet dem imellom, klarte å finne frem til et kompromiss og en enighet. EU er norsk næringslivs viktigste eksportmarked. Nesten 80% av vår eksport går i dag til det indre markedet, og også etter at Storbritannia forlater dette ved årsskiftet vil nesten 60% av vår eksport gå dit. Det sier seg nesten selv da at det som gagner europeisk økonomi, gagner norske arbeidsplasser. Når tyske og franske bilfabrikker igjen øker produksjonen, gir det sysselsetting på Raufoss for å si det enkelt.
Både EUs medlemsland og nå Europaparlamentet, er opptatt av at både budsjettmidlene og gjenreisningsmidlene skal bidra både til det grønne skiftet og til å gjenreise og styrke europeisk industri. EUs Green Deal er på ingen måte satt på hold etter krisen, og flere store satsninger under denne er kommet eller kommer snart. I sommer lanserte EU sin ambisiøse hydrogenstrategi knyttet til produksjon og bruk av ren hydrogen, enten produsert fra naturgass med karbonfangst og lagring, eller fra vann ved hjelp av hydrolyse. Senere i høst kommer EUs offshore energi strategi – som i stor grad vil peke på en satsning på havvind, både vindmøller som er bunnfaste og møller som er flytende.
For norsk næringsliv gir dette store muligheter til å bidra både til å redusere klimautslippene og til å sikre og skape arbeidsplasser og verdier. Gjennom å levere løsninger til disse og andre av de fremvoksende markedene i Europa som kommer sammen med klimasatsningene og endringene i energisystemene, ser vi store muligheter. NHO lanserte forrige uke rapporten "Grønne elektriske verdikjeder" . Her identifiserer vi sammen med bedrifter og andre aktører innen norsk industri, forskning og energiproduksjon, en rekke muligheter for å bygge og utvikle norskbaserte verdikjeder inn mot markedene som nå skapes bl.a. i Europa gjennom EUs satsning på elektrifisering og omlegging av energisystemene.
Noen eksempler på muligheter som rapporten identifiserer ligger bl.a. innenfor leverandørkjedene for havvind og batterier, innen optimalisering av kraftsystemer og ikke minst hydrogen. Mulighetene bygger på våre erfaringer og konkurransefortrinn fra utviklingen og foredlingen av våre naturressurser, både vannkraften og olje- og gassindustrien, men krever at vi også er konkurransedyktige ut over våre naturgitte fortrinn. Mange land og selskaper posisjonerer seg raskt for å ta del i omleggingen av Europas energisystemer, og norske aktører – herunder myndighetene – må handle og det raskt om vi ikke skal henge etter i utviklingen og konkurransen.
Analysen i rapporten indikerer et betydelig omsetningspotensial for norske aktører på flere titalls milliarder euro frem mot 2030 og 2050. Skal potensialet utløses, forutsetter det imidlertid en aktiv satsning på de identifiserte hovedområdene fra næringslivets side. Minst like viktig vil det være at norske myndigheter aktivt legger til rette for disse satsningene, slik at aktørene kan ta markedsandeler i voksende markeder både i EU og andre markeder. En aktiv Europapolitikk og deltagelse i EUs utforming av sine satsninger, vil være en viktig del av et slikt myndighetsarbeid.