Bredbåbd kan bidra til verdiskaping viser ny rapport.
Skal Norge fortsatt være i front på digitale tjenester og verdiskaping, må vi ta steget inn i gigabit-samfunnet raskere enn i dag. Abelia, Nelfo, KS og NHO ber om at staten øker tilskuddsordningen for bredbånd til 1 milliard kroner per år.
Rapporten «Samfunnsnytten av gigabit-samfunnet» ble lansert i et webinar den 15. februar.
– Samfunnet vårt er helt avhengig av god internettforbindelse, enten om det er for innbyggere som trenger tilgang til digitale tjenester, eller det er for bedrifter og offentlige myndigheter som skal digitalisere og innovere. I dag er tilgang til høyhastighetsbredbånd i og rundt de store byene stort sett god, men i altfor mange kommuner i distriktene, står det dårligere til. Vi trenger å bli et gigabit-samfunn, sier fungerende regiondirektør i NHO Viken Oslo Benedicte Røer.
Et gigabit-samfunn vil si et samfunn hvor minimum 95 prosent av husholdningene, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 gigabit per sekund. Raskere bredbånd betyr bedre tilgang på digitale tjenester for både bedrifter og husholdninger. Det gir store nytteverdier for den enkelte og for bedriftene.
– Med dagens investeringstakt nås ambisjonene med gigabitsamfunnet først i 2035. Det går altfor tregt. Særlig når vi vet at en større satsing raskt vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Regjeringen bør ha som ambisjon om at Norge blir et gigabitsamfunn allerede i 2025, mener Røer.
På oppdrag fra Abelia, Nelfo, KS og NHO har Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) sett på hva en raskere utbygging vil kunne bety. Ifølge deres beregninger vil en framskynding av gigabit-samfunnet til 2025 gi en mervekst i verdiskaping i fastlandsøkonomien på 75 milliarder kroner.
SØAs anslag indikerer at det vil være nødvendig å investere totalt 11,6 milliarder kroner i bredbåndsnettet for å oppnå ambisjonene med gigabitsamfunnet i 2025. Det offentlige støttebehovet vil da være på 4,7 milliarder kroner.
– Vi ber staten øke tilskuddsordningen for bredbånd til 1 milliard kroner per år frem til 2025. Markedet vil fortsatt løse det aller meste av utbyggingen av gigabit-bredbånd, men den statlige bredbåndsstøtten er nødvendig for å bygge ut områder som ikke klarer det på rene kommersielle vilkår. En slik støtte sikrer at hele landet får tilgang til raskt bredbånd, sier Røer.
-Dårlig bredbånd i distriktene gjør det mindre attraktivt for bedrifter og folk å etablere seg der, og gir større risiko for fraflytting. De som blir værende får heller ikke ta del i den samme digitale utviklingen som byene. Vi må ha god bredbåndsdekning i hele Oslo og Viken. Statlig støtte vil være særlig viktig for å bygge ut bredbånd i en del distrikter hvor det ikke er kommersielt lønnsomt, sier Røer.
Noen nøkkeltall for Viken:
Akershus:
Disse kommunene har best bredbåndsdekning: Bærum 99%, Rælingen 98%, Nittedal 98 %, Nordre Follo 96% og Asker 95 %
Disse kommunene har dårligst bredbåndsdekning: Hurdal 56%, Vestby 73%, Aurskog Høland 74%, Lunner 74% og Ås 78%
Disse kommunene har hatt størst bedring i bredbåndsdekning: Hurdal: fra 24 - 56%, Nannestad: fra 61 - 87%, Aurskog Høland: Fra 58 - 74%, Enebakk: Fra 76 - 91% og Eidsvoll: Fra 75 til 83%
Buskerud:
Disse Kommunene har hatt størst bedring i bredbåndsdekning: Krødsherad: 0 - 62%, Hol: 40 - 83%, Gol 52 - 83%, Flå 12 - 53%, Ål: 45 - 73%
Disse kommunene har best bredbåndsdekning: Kongsberg 96%, Drammen 94%, Jevnaker 93%, Øvre Eiker 92%, Lier 87%
Disse kommunene har dårligst bredbåndsdekning: Flå: 43%, Sigdal 60%, Krødsherad 62%, Nore og Uvdal 70%, Ringerike 73%
Østfold:
Disse kommunene har best bredbåndsdekning: Fredrikstad 96%, Moss 91%, Sarpsborg 89%, Halden 89% og Indre Østfold 80%
Disse kommunene har dårligst bredbåndsdekning: Hvaler 47%, Rakkestad 69%, Marker 69%, Aremark 69% og Råde 72%
Disse Kommunene har hatt størst bedring i bredbåndsdekning: Aremark: Fra 41 - 69%, Hvaler: Fra 21 - 47%, Marker Fra: 46 - 69%, Skiptvedt: Fra 37 - 53%, Rakkestad: Fra: 55 - 69%